SVAR
Takk for ditt spørsmål.
Mange unge opplever en slik situasjon svært vanskelig, og det kan være vanskelig å veilede ungdommen sin gjennom en slik prosess.
Ungdom med kjærlighetssorg, vil ha behov for forståelse og empati. Samtidig som han også må få jobbe seg gjennom prosessen på egenhånd. Kjærlighetssorg kan oppleves på lik måte som annen sorg. Det kan ta tid og en kan reagere ulikt person til person.
Samtidig som dere viser forståelse og empati og gir sønnen deres tid til å sørge, er det fint om dere er tilgjengelig for samtale når han ønsker å snakke med dere. Selv om dere blir avvist når dere spør hvordan han har det, ser han at dere bryr dere og er der for ham.
I samtale med ham, kan det for eksempel være ok å fortelle om egne opplevelser som ung med kjærlighetssorg, for å vise at det er noe som flere går igjennom og er noe som går over. Det er samtidig veldig bra for den unge å være med venner for å tenke på noe annet, eller snakke med venner om det en opplever.
Det er positivt at han klarer å sette ord på at det gjør vondt, og da kan det være godt å bli møtt på at det gjør vondt. At dere viser forståelse og støtte til å stå i det vonde, samtidig som en erfarer at det blir mindre vondt med tiden.
Dersom dere opplever at det ikke blir bedre, at det går utover hans fungering i hverdagen, med mindre søvn, isolering og fravær fra skole, er det tegn på at han har behov for mer hjelp og støtte. -Både fra dere som foreldre, og eventuelt oppfordre han til å snakke med andre voksne han stoler på i nær omgangskrets eller skole. Her kan helsesykepleier på skolen være en nøytral person å snakke med.
Håper noen av disse rådene kan være til hjelp.
Med hilsen
Helsesykepleier